Grav

Adressen er Grav gårdsvei 5. (Gårdsnr. 20)

Tidligere ble navnet skrevet Graff og Graf. Navnet kan bety senkning i terrenget, eller det kan komme av Gravvin som betyr beitemarka (vin) ved dyregravene (Grav).

Det er funnet en steinklubbe fra steinalderen på gårdens område.

Det har trolig vært en gård her fra yngre jernalder (550 evt.−1050 evt.). Gården antas å være utskilt fra Voll gård.

Grav hørte til Hovedøya kloster frem til reformasjonen på 1500-tallet og ble senere krongods. I 1659 ble den pantsatt til Jens Paulsen Vold som i 1663 fikk kongelig skjøte på den. Bortsett fra et kortere tidsrom drev hans slekt gården helt frem til 1873, da den ble solgt til trelasthandler
C. G. Hellesen fra Drammen.

I 1826 var gården på 320 dekar (mål) innmark og hadde 4 hester, 17 storfe og 20 sauer.

Hans Holmen fra Aker eide gården i 1910, og han startet da utparsellering til villatomter. Gravsmarka, som ligger vest for gården, ble gradvis utbygget etter 1945, og jordene nærmest gården ble utygget rundt 1970.

Gården setret på Gravsvollen. Noen mener den lå i vestskråningen syd-øst for Gravsvollhøgda øst for Brunkollen, mens andre mener den lå nordvest på Dølefjell litt lenger øst. Se kart (det nederste detaljkartet)

Steinerskolen overtok gården og parkområdet som hørte til gården, i 1971.

Gartneriet sør for gårdsbygningene ble anlagt etter 1945 og nedlagt rundt 1990. Det ble senere brukt av Steinerskolen i undervisningen.

Capralhaugen sykehjem (senere omsorgsboliger) ble anlagt på gårdens areal på åsen øst for
Grav i 1977.

Tomt til Grav skole er også skilt ut fra Grav.

St. Elisabeth kirke, tidligere Eikeli katolske kirke – Kristi freds kirke, er bygget på et område som hørte til gården.

Gårdsbebyggelsen består i dag av hovedbygning, sidebygning/drengestue, stabbur og låve. Hovedbygning og drengestue er fra 1805. Hovedbygningen ble ombygget i 1936 etter tegninger av Arnstein Arneberg, og drengestuen ble ombygget etter tegninger av broren, Eilif Arneberg. Stabburet har årstallet 1660 hugget inn i veggen, og stabbursklokka er fra 1700-tallet. Stabburet er en av de eldste bygningene i Bærum. Låven er fra 1936.

Grav kalkovn lå like vest for gården, innunder Liomåsen, opprinnelig Limovnåsen. Det kan ha vært flere kalkovner som hørte til gården. Kalkbrenning var en viktig inntektskilde. I friområdet
Hagabråten er det flere spor etter kalkbrudd. Det finnes oppgaver som viser at gården hadde leveranser av kalk til Akershus festning i 1661 og 1666.
Se også Kalkbrudd og kalkovner og Mer om kalkbrenning.

Grav er omtalt som dragonkvarter på 1700-tallet. Dragonkvarter var en gård som, mot godtgjørelse til eieren, var pålagt å stille med en rytter med hest og utrustning til kavaleritjeneste for den norske hær.

Kunstnerbrødrene Aune og Vedbjørn Sand bodde en del av barneårene på 1970-tallet på Grav.
De gikk på Steinerskolen og foreldrene var lærere her.

Pilegrimsleden, som ble merket og åpnet i kulturvernåret 1997, går syd for gårdsbebyggelsen, og følger delvis veien biskop Jens Nilssøns fulgte på visitasreisen fra Oslo til Ringerike i 1594. Traséen kalles også "Bispeveien".

Plasser og bruk under Grav

Bråten
Se egen omtale

Sand
Sand var et mindre bruk på den andre siden av Gravbekken, like ved krysset
Hosleveien − Fagertunveien, i dag Hosleveien 36–42.
Se Kart med historiske navn

Eikeli
Se egen omtale

Almeli
Se egen omtale

Myrvang
Se egen omtale

Malerstua (Målstua)
Se egen omtale

Dølerud
Se egen omtale

Bakken
Se egen omtale

Hagabråten, et tidligere eng- og beiteområde, ble utlagt til friareal i 1970-årene med hoppbakker.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Kilder:

Christensen, Terje. (1990). Nadderud og Vestre Grav vel 1916−1991. Sogn videregående skole

Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet